Ingrid i Afrika

Eg ve te Bergen

noreply@blogger.com (Ingrid) — Tue, 27 Jul 2010 13:38:00 +0000

Tenk, så er tiden inne for å si farvel til Øst-Afrika. Jeg hadde aldri trodd at 2 år kom til å gå så fort! Tilbake sitter jeg med flotte opplevelser og gode minner, flere enn jeg kan telle. Er så utrolig takknemlig for så mye at jeg ikke engang kan begynne å ramse opp. Jo nærmere jeg har kommet hjemreisen, jo mer har jeg innsett at jeg nok må tilbake hit en gang. Hvem skulle trodd at en erkebergenser som meg selv skulle kunne finne seg et hjem utenfor Bergen? For stedene her har virkelig blitt mitt andre hjem, og innprentet i hjertet. Vær forberedt på mange "da-jeg-var-i Afrika"-fortellinger i tiden fremover! He he.

I morgen TIDLIG bærer det avgårde til flyplassen, der turen går via Amsterdam til Bergen. Ååååå, som jeg gleder meg til å sette beina på bergensk jord! Blir godt å treffe gode venner og familie igjen, og i hvert fall stor stas å få treffe en liten ny nevø!

På swahili denne gangen: Tutaonana!

Zanzibar

noreply@blogger.com (Ingrid) — Mon, 26 Jul 2010 16:44:00 +0000

Jepp, så har også jeg fått oppleve dette ferieparadiset! Med hyggelig besøk fra Norge (Elisabeth) var det duket for en siste sole-ferie, og siden Zanzibar stod på begges ønskeliste tok vi turen dit. Hotellet innfridde på alle måter; det var fint, rent, nydelig hage, hyggelige ansatte og ikke minst utrolig KOSELIG. Det var vel det vi mest gikk rundt og sa: "Det er så utrolig KOSELIG her!" Til tross for varierende synspunkt på hvordan været skulle være på Zanzibar rundt disse tider, var vi strålende fornøyd med masse sol og kun 1 dag med gråvær. Noen er svært eventyrlystne når de er på ferie, men for Elisabeth og meg var det i grunnen nok med sol, bøker og kortstokk. Bortsett fra en dag med snorkling nøt vi livet i solseng, hammock og hengekøye.

Er forresten svært fornøyd med at Elisabeth, som har flyskrekk, fant motet i seg til å dra ned på besøk helt alene. Hun er skikkelig tøff! Vi koste oss både på tur og i Nairobi, og ikke var det trist å si farvel heller, for vi ses jo igjen bare en uke senere. Hei så lenge!

Sssssss

noreply@blogger.com (Ingrid) — Sat, 10 Jul 2010 07:05:00 +0000

S for skoleavslutning... vi har altså så flinke elever her på skolen i Nairobi! De imponerte enhver lærer og forelder med danser, skjetsjer, sanger og alt det som ellers hører hjemme i et sommershow. Stolt, stolt, stolt!

S for St.Hans-feiring... for vi er et tradisjonsrikt folk her på tomten, må vite (eventuelt må man jo benytte sjansen til bålkos, pølser og rømmegrøt når man kan).

S for sommerferie; ENDELIG! Først noen dagers jobbing etter elevene ble sluppet fri, deretter gikk turen (som vanlig??) til Mombasa. Aaaah, lovely! Nok en gang var Southern Palms redningen for to slitne lærere fra Nairobi som virkelig trengte å finne roen og ikke minst få varmen i seg (jeg får seriøst snart frostskader i tærne, så kaldt er det her i Nairobi!). Hyggelig å treffe færøysk voluntør Bardur m/gjester på samme hotell, og spennende for en beskjeden hobby-fotograf å få med seg slangeshow.

S for snart slutt. 2 og en halv uke igjen av mitt Afrika-liv; det er helt uvirkelig. 2 år som virket som så lenge, men som heller viste seg å gå unna i et forrykende tempo. Siste arbeidsdag hadde jeg på onsdag; nå skal jeg rett og slett ikke jobbe på den norske skolen i Nairobi mer! I går kom min gode venn Elisabeth, og jeg gleder meg til å vise henne alt mulig kjekt. Mandag bærer det til Zanzibar, der vi forhåpentligvis har dette i vente:

Enn så lenge stoler jeg på Internett-bildene og gleeeeeder meg til sol og varme. Hei så lenge!

Så mangt

noreply@blogger.com (Ingrid) — Sun, 06 Jun 2010 13:35:00 +0000

Huff, jeg er visst ikke særlig flink på oppdateringer for tiden... Dagene er fullpakket og snart er det hjemreise, hvem skulle trodd at 2 år kom til å gå så fort? Siden sist har jeg pakket enorme mengder eiendeler; det endte opp med blant annet 8 kg kaffe og en utepeis... sånn går det når man får lov til å sende 1,5 kubikk i container! Så blir det å vente i spenning på at båten skal komme frem til Norge en gang på høsten...

På skolen er det siste innspurt med fellesperiode; vi øver til sommershow og gjør ellers mange andre kjekke ting. Forrige uke var vi på skøyter(!), en ting jeg ikke så for meg at jeg kom til å få oppleve i Afrika. Hele skolen dro avgårde til innendørs skøytehall og koste seg på isen:

I går var det lørdag men likevel skoledag, og vi tok turen til Nairobi nasjonalpark. Fin tur som alltid, selv om det var skrantent med dyr å få øye på. Etter sjiraff nummer 100 vendte jeg heller kameraet mot veikanten og tok bilder av det som var å finne der.

Nokså stilig å kjøre rundt i parken og se storbyen i det fjerne, syns jeg :)

Nedtellingen til hjemreise er begynt for fullt; nå er det bare 42 dager igjen! Neste onsdag er skolen ferdig, da blir det forhåpentligvis en liten ferieuke før det blir planlegging og klargjøring for de som overtar jobben til høsten. Så venter jeg i spenning på at noen skal melde sin ankomst på besøk, for foreløpig er det ingen! Har fremdeles ferie til overs, så det er bare å bestille billetter og sette seg på flyet til Nairobi! Velkommen skal alle være. Hei så lenge!

Home away from home

noreply@blogger.com (Ingrid) — Sun, 02 May 2010 10:40:00 +0000

Forhåndsopplysning: LANG tekst. Hadde så mye å fortelle, plutselig!

Jeg prøvde å oppdatere bloggen via mobil da jeg var på Kiabakari, men måtte gi opp da krampen tok tommelen. Nokså slitsomt å skrive mye på mobilen, altså! Men i hvert fall, nå har jeg faktum est vært på Kiabakari for siste gang. SUKK. Det er jo blitt mitt andre hjem her i Afrika, og det er helt merkelig å ikke skulle tilbake dit.

Turen ned gikk med nattbuss, sammen med den hyggelige færøyske voluntøren Bárður. Ja, for alene hadde jeg nok ikke hatt mot til å ferdes rundt i Afrika på nattestider. I hvert fall, turen gikk så bra, så bra... Vi ankom grensen tidlig på morgenen, og derfra er det ca. halvannen time til busstoppet på Kiabakari. Kjennetegn: like etter T-krysset. Så da var det jo svært viktig å IKKE sovne, slik at vi kunne følge med på veien. Og jeg sovnet ikke, selvfølgelig, heller ei Bárður. Eller, kanskje vi gjorde det likevel? Plutselig var vi i Bunda (45 minutter for langt), og ikke forstod vi hva som hadde skjedd. Jeg for min del var bombesikker på at bussen hadde tatt en annen vei, og slettes ikke kjørt forbi stoppet vårt. Bárður, stakkar, måtte krangle som best han kunne på swahili, mens sjåføren bare lo av oss. Vi ga oss til slutt, og det var i grunnen like greit, for det viser seg at det kun finnes én vei fra grensen til Kiabakari, så bussen kan umulig ha lurt oss.

Så var det å sette seg i en taxi og kjøre tilbake den veien vi var kommet fra, og da fikk jeg meg en flott afrikansk kjøreopplevelse. Taximannen kjørte fint, han, og jeg kikket av og til over setet for å se at han ikke kjørte altfor fort. Plutselig oppdaget jeg til min store forskrekkelse at speedometeret ikke lenger virket, og fortet meg å si det til Bárður. Litt merkelig at et speedometer plutselig slutter å virke, og det viste seg at det heller ikke var tilfelle. Derimot hadde sjåføren slukket motoren i nedoverbakke, for å spare bensin! Ka gir du meg?

Ellers ble det mye spill på Kiabakari denne perioden, både Ticket to Ride og backgammon. I bakgården vår måtte Bárður til pers og hogge ned en relativt stor og tornete busk, slik at vi fikk en kooooselig kaffe- og spillplass. Veldig trivelig! Det viste seg at Havstein var en spillentusiast lik meg som aldri, aldri ble lei av Ticket, og som gjerne kunne spille flere ganger for dagen. Hurra!

Familien Stensland skulle kommet en uke etter påske fra Norge, men grunnet noe aske kom de seg ikke hjem til Kiabakari før siste uken min. Heldigvis fikk jeg tid til å kose meg litt hos de også; bålkveld i bakgården er alltid en slager!

Min siste tur til Musoma var fin; med kafétur, internettkafé, markedshandel og snikfotografering gjennom bilvinduet. Det er jo så flaut å trekke frem det svære speilreflekskameraet når man egentlig prøve å gi inntrykk av at man så absolutt ikke er turist... men fikk noen flotte bilder fra bilturen hjem, syns jeg.

På skolen brettet vi opp ermene og fant frem hammer, sag, sandpapir og ellers det som hører en verktøyskasse til. Ikke det at jeg hadde noe slikt for hånden, men heldigvis hadde Lassi på 6 år alt til utlån. Vi erfarte at det er nokså varmt å sage i steikende sol klokken tolv på formiddagen, men det resulterte i flotte såpebåter og vannhjul.

Perioden på Kiabakari ble avsluttet med en relativt lang og litt skummel busstur fra grensen til Nairobi. Syns sjåføren kjørte fryktelig fort, men heldigvis skjedde ingenting og jeg kom meg trygt frem. Vel hjemme klokken halv ett på natten...

Nå er det faktisk under 3 måneder til jeg reiser hjem til Norge. Det er helt uvirkelig! Jeg skal ikke på flere reiselærer-turer, men kose meg i Nairobi frem til ferien begynner. Pakking står for tur, og det ser ut til at det ikke blir rent lite jeg skal ta med hjem etter 2 år her... Hei så lenge!

Bursdagsfeiring i selveste Serengeti

noreply@blogger.com (Ingrid) — Sun, 02 May 2010 09:25:00 +0000

Jeg fylte år da jeg var på Kiabakari denne gangen. Dagen var passende nok på en lørdag, og med vekkerklokken stilt på 05.15 var jeg klar for en dag i Serengeti nasjonalpark sammen med Bárður, den færøyske voluntøren. Parken er enormt stor, så det meste av dagen gikk med til å kjøre inn til og ut av parkens sentrum, der de fleste dyrene er å finne. Fin tur! Oppdaget nokså fort at det ikke var sjakktrekk å kjøre med åpne vinduer, på grunn av de mange, mange blodtørstige tsetse-fluene. Ååååå, de var så ekle! Her er en som endte sine dager på bilruten (og delvis på kartet jeg brukte som våpen):

Etter en rast ved tursitinformasjonen leide vi en guide som ble med oss i bilen for å hjelpe oss med å se etter dyr. Det regnet og veiene var glatte, og mer enn én gang befant vi oss stående på tvers i veien på grunn av sleng på bilen. Men heldigvigvis går jo det meste godt med firehjulstrekk. Vi kjørte rundt en times tid og fikk sett blant annet flodhester og mange fine fugler, men vi så ingenting til hverken løver, geparder eller leoparder.

Vi begynte å kjøre tilbake til turistinformasjonen, da guiden hørte nyss om en leopard i et tre. Må jo bare få sagt at det er ting som har stått høyt på ønskelisten av ting jeg vil se i Afrika! Vi kjørte til stedet, der kun én bil stod fra før. I et tre ganske nærme veien lå en leopard og hvilte seg; jeg var i fyr og flamme og knipset i vei med kameraet. Da vi hadde stått der en liten stund syns jeg plutselig at jeg kunne skimte noe mer litt lenger borte i treet, ja, i grunnen kunne det nesten se ut som beinet til en leopard. Vi rygget litt bakover, og tror du ikke det lå én til leopard i samme tre? Guiden kunne nesten ikke tro det, for det er nokså sjeldent! Så da fikk jeg ikke bare se 1 leopard i et tre, men 2! Og det på selveste bursdagen min. For en dag, sier jeg bare.

Da vi kom på kvelden stod bursdagsmiddagen klar borte hos familien Klein. Beinta hadde laget nydelig and (fra hagen!), det må jeg si var imponerende!

Ingen bursdag uten gaver, selv om jeg ikke hadde forventet å få noen verdens ting der jeg satt i bushen. Men altså, det vanket både penger, gavekort på iTunes, veske, sjokolade og sjal. I ettertid kom det en veske til, og så pakke fra mamma sendt med familien Stensland. Hurra! Ellers kjøpte jeg (dvs. Lars kjøpte da han var i Nairobi) noe skikkelig kult for pengene jeg fikk, nemlig en Leatherman-kniv. Den har jeg nå alltid med meg i vesken, i fall jeg skulle få bruk for den, he he. Kjekt å ha!

Hva jeg ellers gjorde på Kiabakari denne perioden kommer i neste innlegg. Hei så lenge!

Mombasa i mitt hjerte

noreply@blogger.com (Ingrid) — Sat, 01 May 2010 11:44:00 +0000

Jadda, tiden går voldsomt fort her, må du vite! Siden sist har jeg opplevd så mangt at jeg rett og slett må dele det opp i flere innlegg. Først ut er påsketuren til Mombasa, beste påskeferien noensinne vil jeg påstå. No offence, det var voldsomt kjekt å dra på påsketur med speideren back in the day, men altså...

Til påske fikk Anne-Hjørdis fikk en hel drøss med gjester (les: 3 stk), og sammen dro vi alle til Mombasa siste dagen i mars måned, for å tilbringe intet mindre enn 9 dager på stranden for å slikke sol. Lovely! Jeg var fryktelig flink til å smøre meg og ligge endel i skyggen, så jeg ble IKKE solbrent. Kryss i taket. Brun ble jeg heldigvis, selv om jeg syns jeg er blitt fryktelig bleik igjen på bare 3 uker. Ja ja, jeg får fikse på det på Zanzibar til sommeren, he he.

I Mombasa bodde vi på et nydelig hotell som heter Southern Palms, der maten var god, stranden fin, bassenget toppers og rommet deilig AC-avkjølt. Intet å klage over! Hva vi gjorde på er ikke så spennende, det gikk stort sett i soling hver dag. Ellers fikk vi oss en dag på sjøen og snorklet, og en kveld var vi ute på en veldig spesiell og trivelig restaurant som faktisk var en diger korallrev-hule! På kveldene var det underholdning på hotellet, for det meste akrobatikk. Ble en smuuuule lei, selv om jeg syns det ble noen tøffe bilder av det.

Ja, mange dager resulterte i mange bilder, så her følger et lite knippe:

Looking good, om jeg så skal si det selv!

Mye fristende god mat, og noe litt mindre fristende...

Middag i en korallrev-hule, ikke feil med flambert banan til dessert!

(Ikke så lenge til neste gang, men jeg må jo skrive det likevel:)
Hei så lenge!

En fin-fin søndagstur

noreply@blogger.com (Ingrid) — Wed, 24 Mar 2010 13:40:00 +0000

Følte jeg måtte følge opp den uheldige søndagsturen i forrige innlegg med en litt finere tur som jeg hadde forrige helg. Turen gikk til Nairobi nasjonalpark, som ligger ikke mer enn 15 minutters kjøring fra tomten. Lite visste jeg om hvor mye vakkert som var å se rett utenfor dørstokken, nesten bokstavelig talt. Før klokken slo seks dro jeg avgårde sammen med Marianne og søsteren hennes, Birte. God og trøtt og i trynet... Men jammen vi var glade for at vi dro så tidlig, for ellers hadde vi ikke fått sett disse tre flotte løvene:

Jeg er nokså fornøyd med knipsingen fra denne turen, for å si det sånn. Ellers kunne parken by på mange andre dyr; som neshorn, bøfler, giraffer, sebraer, antiloper, struts, og så videre. Og ikke minst nydelig Afrika-landskap!

Så absolutt en tur som fristet til gjentakelse. Hei så lenge!

Fjols til fjells

noreply@blogger.com (Ingrid) — Sat, 20 Mar 2010 18:32:00 +0000

Litt sen med denne oppdateringen, men her kommer den, altså. Det hadde seg slik en helg at noen planla tur, og jeg tenkte med meg selv at det i grunnen kunne være kjekt å få lettet litt på liket. Så da ble jeg med, og selv om det nå har gått noen uker siden hendelsen er jeg fremdeles usikker på om jeg er glad for det eller ei. Turen gikk til Ngong Hills, og utflukten forløp seg som følger:

Nydelig utsikt på vei oppover. So far so good.

Tormod var med blant de heldige turgåerne.

Lunsj, til syvende og sist.

Noen vil kanskje si at vi burde sett det komme...?

... og regnet det kom. I BØTTER OG SPANN. Mulig hukommelsen min ikke er helt vel bevart, men jeg er overbevist om at det ikke bare regnet, men også sluddet. I tillegg til dette lynte og tordnet det. SKUMMELT! Til tross for regnjakker, ble vi våte til skinnet alle mann. Tror aldri jeg har hatt en våtere undikk på kroppen i hele mitt liv, for å si det sånn. Jeg er jo ikke kjent for å holde motet oppe med positive tanker når ting går trått, og denne turen ble intet unntak. Jeg så i grunnen ikke helt for meg hvordan vi i det hele tatt skulle komme oss velberget frem til bilen, så naturlig nok var gjensynsgleden enorm da vi nådde målet:

Fikk meg en flott trynings rett før vi nådde frem til bilen...

Ja, så skulle vel alt være i orden, da? Kunne jo kaaaanskje bli litt vanskelig med gjørmete elve-vei nedover det siste stykket. Bilen seilte nedover så godt den kunne, men var uheldig og traff på denne "lille" hindringen:

Den satt DØNN fast.

Tormod klarte etter mye om og men, og med litt hjelp (?), å jekke opp bilen slik at vi kom oss over steinen.

Turen oppsummert: Det er LENGE til jeg skal gå tur igjen. Hei så lenge!

Handy(wo)man Ingrid

noreply@blogger.com (Ingrid) — Sat, 06 Mar 2010 13:22:00 +0000

Klart at jeg kan! Det hadde seg sånn at vi trengte en del plater og pinner til en kunst- & håndverks-oppgave, og da den mannlige delen av lærerstaben (som består av kun én) var opptatt, var det ikke annet å gjøre enn å ta saken i egne hender. Om jeg hadde brukt elektrisk håndsag før? Neida. Men jeg tenkte at det kunne vel ikke være SÅ vanskelig. Det var det heller ikke, selv om jeg skal innrømme at andre kunne nok gjort jobben litt bedre. Etter noen runder med øving på å treffe blyantstreken, satte jeg i gang. Syns i grunnen det gikk bra, jeg! Men kan si meg enig i at jeg kanskje kan bli flinkere med selvutløseren på kameraet...ha ha.

Det ferdige resultatet.

Hei så lenge!

Herlige Haydom

noreply@blogger.com (Ingrid) — Thu, 04 Mar 2010 16:22:00 +0000

Hm? Har jeg en blogg? Oi, fort gjort å glemme! Beklager min treighet... men nå er jeg på plass igjen! Siden sist har jeg da altså vært på Haydom, og kjekt var det. To korte uker, bare, men vel verdt turen. Var så heldig å få fly fra Arusha, og syns det var stas å kunne få ta bilder fra luften:

Ellers hadde jeg tre svært så kjekke elever på skolen, her ser dere Karina Neema og Olaf Amani mens de holder på å skrive på noe til skoleavisen vår; Løvebrølet:

Så fikk jeg meg selvfølgelig en omvisning på det historiske Haydom Lutheran Hospital, og knipset med kameraet til krampen tok meg. Men altså, her må jeg bare vise dere det absolutt KULESTE jeg har sett på lenge:

Helt fantastisk, rett og slett. Og jada, jeg har selvfølgelig sjekket hjemmesiden deres etterpå. Genialt konsept!

På Haydom-tomten fikk jeg nærmest et helt hus for meg selv, dvs. i hvert fall et halvt hus. Greit å kunne lage litt mat på egenhånd, selv om jeg ikke kan si at jeg satte pris på å ta verken oppvask eller klesvask for hånd. Hushjelpen min i Nairobi var dypt savnet...

Piknikk ble det også tid til, her sammen med familien Krogedal og familien Sandal-Olsen:

Jørgen og Tobias fant seg en saue-/kuflokk som de gjette litt på for å få tiden til å gå.

Hjemturen fikk jeg sammen med Turid Krogedal og de tre søte små, og etter vel blåst kjøretur fra Haydom til Nairobi (2 dager) var vi to voksne skjønt enige i at vi begge fortjente å få diplom. Et lite diplom til barna også, syns nå jeg, som oppførte seg eksemplarisk.

Neste blogginnlegg kommer snarlig, med rapport fra en våt og kald fjelltur. Jeg bør jo snart lære at jeg ikke har noe på fjellet å gjøre... Hei så lenge!

Til fots

noreply@blogger.com (Ingrid) — Thu, 04 Feb 2010 16:11:00 +0000

"Free parking"

Hæ, er det mulig? Ingrid til fots? Joda, jeg har mine øyeblikk jeg også. Forrige helg var Marianne så heldig å få være barnevakt for de supre Mjølhus-barna, og på søndag fikk jeg være med på kjøtt og flesk, he he. Turen gikk til Crescent Island, som er en liten øy midt i Lake Naivasha. Det vil si, det var en øy, men nå henger den sammen med fastlandet etter tørke takket være den globale oppvarmingen. Etter en drøy times kjøring satte vi oss i båt for en bitteliten tur over til øyen. Joda, vi kunne vel strengt tatt kjørt helt frem, men hvor er moroa i det?

Utdrag fra samtalen:
Silas: Kjører båt?
Marianne: Ja, nå kjører vi båt.
Silas: Kjører båt?
Ingrid: Ja, Silas, nå kjører vi båt.
Silas: Kjører båt?
osv.
Det er jo ikke hver dag denne 2-åringen får kjøre båt!

Seline den fine, som jeg pleier å si.

...og Ruben.

...og Ingrid

Redningsvester er viktig, må du vite! For ikke å snakke om veldig moteriktig (?).

Hva som var å se til fots? Det som er litt kult, nemlig, er at man kan gå fritt rundt og kikke på dyrene, som ikke er rent få. Her var både sebraer, giraffer, gnuer, bøfler, flodhester, impala-gaseller og mange fugler som jeg ikke kan navnet på. Heldigvis ingen kjøttetende dyr, så det var helt trygt for både store og små. Etter en trivelig piknik tuslet vi rundt, og blant annet var vi så heldige å få se en nokså nyfødt giraff, bare 3 uker gammel. Gøy!

Ingen leopard i dette treet, så da var det fritt fram for andre å klatre opp!

Alt i alt en koselig tur med koselige folk! Ellers pakker jeg sekken nå til helgen, og vender nesen mot Tanzania. Først til Arusha på søndag, og så videre til Haydom mandag morgen, der jeg blir i knappe 2 uker. Buss og fly denne gangen, blir kjekt! Har ikke vært på Haydom før, så det gleder jeg meg veldig til. Hei så lenge!

Nerden

noreply@blogger.com (Ingrid) — Sun, 17 Jan 2010 19:13:00 +0000

Jeg er visst i ferd med å bli en nerd. Først var det solformørkelsen på fredag, som for øvrig både skuffet og imponerte. Fikk ikke sett full formørkelse på grunn av fryktelig mange skyer, men en time senere enn forventet klarnet det og vi fikk se månen på vei bort fra plassen foran solen (= delvis solformørkelse?). Veldig stilig, ikke minst med de ultra-kule spesialbrillene som Marianne fikk kjøpt hos optiker dagen før. Usikker på om det kanskje var brillene, og ikke mitt voldsomme engasjement for saken, som resulterte i 5 små og 4 litt større elever i fyr og flamme over severdigheten. Kjekt uansett! Men altså, nerden Ingrid. Kunne jo ikke fyre opp elever uten å kunne noe om saken selv, så torsdag tilbrakte jeg litt over gjennomsnittlig mye tid på NASAs sider for å lese meg opp. Greit nok, det. MEN, det som var litt skremmende, var jo at jeg faktisk synes det var både spennende og interessant. Og, tro det eller ei, NASA har en egen side med kalender-oversikt over kommende sol- og måneformørkelse. Om noen skulle lure på det, så finner neste totale solformørkelse sted rundt omkring sørlige del av Sør-Amerika den 11.juli dette året. I tilfelle noen lurte.

Omtrent dette fikk jeg sett. Ikke mitt bilde, dessverre!

Jeg er jo en person som lurer på så mangt, og jeg pleier å si at det er jo ingen grunn til å gå rundt å lure på ting når man har noe så fint som Google tilgjengelig både på mobil og PC. Fryktelig interessant det jeg googlet i dag, altså, tillat meg å forklare: Lenge har jeg syntes at det har vært finurlig at alle slags melke- og jus-kartonger både i Norge og Kenya kommer fra samme selskap, nemlig Tetra Pak. Er jo ellers ikke så mange fellesnevnere når det gjelder Kenya/Norge og matbutikker, syns det ganske morsomt at melken jeg drikker her er pakket inn i en kartong som er lik den hjemme i Norge. Det fikk meg jo selvfølgelig til å lure på hvor stort det selskapet egentlig er. Hva jeg fant ut? Tetra Pak er sinnsykt svært! Opprinnelig fra Sverige, 141 379 millioner solgte kartonger i 2008. På oversiktskartet ser det ut til at det nesten ikke finnes et eneste land der selskapet ikke pakker inn melk. Imponerende!

Så der har vi den. Følte jeg måtte oppdatere folket der hjemme sånn at dere er forberedt på personlighetsforandringen når jeg kommer hjem om et halvt år, he he. Hei så lenge!

NB: Joda, jeg har også googlet ordet "nerd", bare for å være sikker på rett terminologi.

Sætres safari

noreply@blogger.com (Ingrid) — Sun, 10 Jan 2010 15:43:00 +0000

Ja, turen gikk altså til Masai Mara, der jeg også var i påsken. Like kjekt denne gangen! Vi fikk sett så mangt, og fire av de fem store. Den femte som manglet var leoparden; vi kom litt for sent til åstedet og fikk kun med oss byttet den hadde lagt fra seg oppe i et tre. Et festlig syn! Masse løver så vi; både par, enslige hannløver, løvinner og unger. Ingen løvejakt denne gangen, men vi var godt fornøyd likevel.

Enkelte ble litt VEL ivrige da de så løve...
Jeg er spesielt godt fornøyd med bildet til høyre!

Neshorn er ikke så vanlig å få øye på i Masai Mara.
Giraff er ikke så uvanlig, men det var nå et artig bilde.

To løvinner og deres 3 uker gamle løveunger ute på tur
(ungene godt kamuflert mellom de to mødrene i det høye gresset).

Allerede kongen på haugen.

Sjakal + gepard

Frokost, anyone?
Hyenen var i hvert fall interessert i leopardens matrester.

Giraffer i kamp.

Det er nokså slitsomt å dra på safari, skal jeg si dere. Tidlig opp om morgenen, kjøring på humpete og gjørmete vei, henging ut av takluken for å speide etter ville dyr....det ble ikke mye rangling, for å si det sånn. Lodgen vi bodde på er en såkalt "tented camp", der vi sover i telt. Skjønt, bortsett fra teltduken er det ikke mye som kan minne om speiderliv. Parkett på gulvet, svære senger, tak over teltet, og støpt bad i forlengelsen av teltet. Finfint!

På safari var vi frem til nyttårsaften, og mammas bursdag og det nye året ble feiret ved bassenget her på tomten i Nairobi. Grilling for store og små, trivelig. Litt mørkt var det jo, så maten måtte selvfølgelig inntas med hodelykten på plass. Da klokken ble ti meldte dessverre regnet sin ankomst, og da vi trakk inn kom vi frem til at vi egentlig var fryktelig trøtte (stod opp kl seks den morgenen), så vi tok liksågodt kvelden. Kan ikke huske å ha sovet inn det nye året før, men det er jo noe å gjøre det også.

"Ingrid og hodelykten"

Håpet om solen ble med håpet, selv om både mor og søster drev med intervallsoling de siste dagene før de dro hjem. Ellers dro vi på handletur både her og der, og vi fikk alle kjøpt oss nye glass på glassfabrikken Kitengela. Det var forresten en artig kjøretur dit. Grunnet mye regn hadde en bro kollapset, så da kjørte vi liksågodt bare gjennom elven i stedet for over den. Flaks at jeg hadde lånt meg en Land Cruiser for anledningen. Og heldigvis stod ikke størrelsen på elven i stil med mengden nedbør som hadde falt tidligere.

Troubled bridge over water, for å snu det rundt.

Mandag morgen takket familien for seg og fløy hjem til Norges land, mens jeg var tilbake på jobb i all sin herlighet. Litt hektisk å komme i gang igjen, men det gikk seg til. Det var kjekt med jul, kjekt med ferie, og aller kjekkest med besøk. Hei så lenge!

Sol, sommer og Sætre

noreply@blogger.com (Ingrid) — Mon, 04 Jan 2010 15:36:00 +0000

Joda, jeg er i live. Har bare vært ørlitegranne travel i det siste. Mye å fortelle, og ikke minst mange bilder å vise frem, så jeg letter hjertet over to innlegg. Here goes:

Mor og far kom på besøk 17.desember. Hurra! Da rakk de akkurat å få med seg juleavslutningen med de herlige elevene mine, og de ble rørt til tårer mer enn en gang. He he. Så tok vi en dugelig julehandel på fredagen (noen kjenner kanskje min far), før lillesøster Randi ankom lørdags morgen. Hurra igjen! Senere samme dag dro fam.Sætre til solen og sommeren. Nærmere bestemt øyen Lamu, landsbyen Shela. 12 km sandstrand? Oh yes. Etter litt vel mye venting på bagasjen (over en halv dag), og litt for mange svømmeturer i bassenget i bare BH og lånt bikinibukse, inntok vi stranden. Nydelig!

Ellers på turen fikk vi oppleve en ALDELES nyyyydelig (jeg vet jeg høres ut som min mor nå) solnedgang på sjøen, skikkelig god swahili-mat, klamme hotellrom med luftig takterasse, en festlig guide ved navn Abdullah Bob, spill og moro for hele familien (tvunget, vil noen si, men ikke for min del), og selvfølgelig solbrenthet. Slår jo ikke feil.

Så det var den turen. Ville jo ikke feire selveste julaften på stranden, så vi pakket sakene lille julaften og vendte tilbake til tidenes regnvær i Nairobi samme kveld. Ai ai, som de sier her. Regn skulle vi få se mer av. Viser til søster Randis blogg for dem som ønsker mer utdypende værrapport. Men, desto mer tid til sofahygge, film, snopespising, yatzy og puslespill. Trivelig!

Julaften var superduper. Etter julegudstjeneste på tomten (noen ble nok rørt til tårer da også), bar det hjem til pinnekjøtt-duftende hus og julegaver under treet. Med en mor som er helt ram på å finne alt som står på en Afrika-datters ønskeliste, kan man trygt si at jeg fikk alt jeg ønsket meg, og mere til. Fantastisk!

Vi holdt oss i Nairobi en del dager før vi (som seg hør og bør) dro avgårde på safari til Masai Mara. Så var det alle disse bildene og all denne skrivingen, da. Jeg fortsetter i neste innlegg. Hei så lenge!

Swingin' in the sun

noreply@blogger.com (Ingrid) — Tue, 08 Dec 2009 13:23:00 +0000

Er godt fornøyd med min siste investering:

Hei så lenge!

Harmonisk

noreply@blogger.com (Ingrid) — Sat, 05 Dec 2009 06:41:00 +0000

God frokost, god lørdag, god helg, god advent.

Hei så lenge!

Så mangt, så mangt

noreply@blogger.com (Ingrid) — Tue, 01 Dec 2009 17:20:00 +0000

Hellu, lenge siden sist, ja. African time til tross, tiden her går i et forrykende tempo. Siden jeg kom tilbake fra Kiabakari for drøye 4 uker siden, har jeg hatt masse trivelig besøk. Bilde? Joda, det har jeg vel!

Generelt har det vært mange unge og spreke nordmenn her på tomten i det siste, og slikt blir man jo over gjennomsnittlig sosial av. Sammen med mine, dine og våre gjester dro vi til Lake Nakuru nasjonalpark en helg. Det var fantastisk, for nå er samlingen komplett. The big five? Jeg har sett dem alle! (for ordens skyld: de to siste bildene er fra tidligere safariturer) En liten nøtt til mine lesere: HVEM SKAL UT?

He he. Nå er det jo en gang slik at ikke alle dyr i Afrika er like kjekke å treffe på. En festlig morgen var det da jeg våknet og bare kunne åpne 1 av 2 øyne. Da jeg la meg på lodgen i Nakuru passet jeg på å pakke HELE MEG inn under dynen, med unntak av hodet. Måtte jo få puste, må du vite. Vel er jeg søt, tenkte jeg, men det er vel ikke noe søtt og fristende med ansiktet mitt på nattestider? Så sovnet jeg altså, og våknet opp neste morgen til en kul av dimensjoner under høyre øyet. Det så rett og slett ut som om jeg hadde fått meg en på trynet. Kan tro det ikke var mye medlidenhet å spore hos mine romkamerater, bare rå latter. Og en enorm interesse for å ta bilder. Har prøvd så godt jeg kan å klippe til bildene slik at jeg best mulig får vist frem det verste mulige...herlig. Må bare få legge til at først etter 1 døgn kunne jeg skimte hvor myggen faktisk hadde stukket, SÅ hoven var jeg!

Ellers er julen i gang for fullt her i Nairobi. Julebakst, julemesse og adventsgudstjeneste er allerede vel overstått. Øving til julespill og forestilling er vi selvfølgelig i gang med på skolen. Har gjort et sjakktrekk og kjøpt "Strålande Jul" med Nordstoga og Kyrkjebø på iTunes, og mamma har sendt nedtellingslys (et sånt med 24 tall der man brenner et tall for hver dag) og Flax skrapelodd-julekalender, så man skulle nesten tro jeg var i Norge sånn som jeg koser meg med førjulstiden! Nå vil nok noen umiddelbart få lyst til å poengtere at noe vesentlig mangler, nemlig snøen, eller i det minste vinterkulden. Jeg sier bare: KUNNE IKKE BRYDD MEG MINDRE. Her er det sol og sommer, hurra! Noe som er mer vesentlig til jul er jo familien, og nå er det utrolig nok bare drøye 3 uker til mor, far og søster kommer på besøk. Det blir STAS! Frem til det skal jeg overhodet ikke ha førjulsstress, og bare gå rundt og glede meg. Hei så lenge!

Svarte føtter, svett kropp

noreply@blogger.com (Ingrid) — Sat, 24 Oct 2009 15:55:00 +0000

Tja,overskriften skulle vel gjerne tilsi at jeg snakker om en gjenomsnittlig afrikaner,men neida! Overskriften gjelder ingen ringere enn undertegnede. For tiden er jeg på Kiabakari,og i dag har jeg vært på en trivelig handletur i Musoma sammen med Kjersti. Fikk handlet både det ene og det andre,blant annet har jeg for første gang slått til og kjøpt meg stoff. Så på mandag bærer det til Madaraka og syerske for å få sydd meg et skjørt. Spent på resultatet...Men i hvert fall,grunnen til tittelen på dette innlegget er at jeg tok en titt på føttene mine da jeg kom hjem fra handleturen. Uten å overdrive så er hælene mine helt svarte. Og resten av føttene er mye brunere enn kroppen forøvrig,for å si det sånn. Jeg lukter så langt i fra blomstereng som det går an, ja, jeg er rett og slett dritten, for å si det på godt bergensk. Skal bli godt med en dusj i kveld! Ellers så har jeg det bare bra i Tanzania,til tross for varme,støv og svette. Morsomt med alt man kan bli vant til. Hei så lenge!

Den e brun

noreply@blogger.com (Ingrid) — Sat, 17 Oct 2009 16:12:00 +0000

Eller, det vil si, EG e brun. He he. For jeg har vært i Mombasa (endelig) og solt meg tre dager til endes. Herlig! Var på et fantastisk hotell, med flott basseng, god mat, god seng...i det hele tatt helt supert. Mombasa er kjent for å være fryktelig varmt, men vi var utrolig heldige og fikk masse vind, så da var det perfekt å ligge og sole seg. Noen bilder bare for å "gni det inn" til dere som har surt høstvær hjemme i Norge:

Underholdende afrikansk dans på kvelden

Utsikt fra hotellrommet

...og utsikt fra solsengen.

En DIGER edderkopp i palmen ved bassenget

Soloppgang på stranden

Noen som er misunnelige? Håper det!

Ellers har resten av høstferien gått med til jobbing. Det er vel på ingen måte for tidlig å tenke på jul, så vi planla likså godt juleforestillingen. Mandag morgen går turen til Kiabakari igjen, og jeg gleder meg til det. Skal få kjøre selv, og det er kjekt. Men jeg får selskap altså, for de av dere som nå begynte å bli bekymret for at jeg farer rundt på Afrikas landeveier helt på egenhånd. Denne gangen blir jeg bare to uker, før jeg drar tilbake til Nairobi og blir frem til jul. I november får jeg besøk, kan tro jeg gleder meg til det. Hurra for Ingjerd og Eivind! Hei så lenge!

Agurknytt, vil noen si

noreply@blogger.com (Ingrid) — Tue, 06 Oct 2009 17:35:00 +0000

Tenkte bare jeg måtte dele dette bildet med dere, sånn at dere kan se hva en gekko egentlig er. Ganske ekkel, sant? Og tenk, en sånn en bæsjet på tannkosten min. Avbildede gekko bor for tiden på badet mitt her i Nairobi. Jeg fikk plutselig øye på den i speilet en kveld jeg stod og pusset tenner. Herlig.

Ellers nå om dagen jobber jeg masse, og når jeg kommer hjem fra jobb surfer jeg på nettet og gjør absolutt ingenting. PSPen har jeg måttet levere til naboen for "safekeeping", jeg kom frem til at det var helt nødvendig etter å ha spilt 5 timer i strekk på søndag...jada. Det er spennende dager, kan dere skjønne. I dag har jeg, for første gang, googlet meg selv. Men jeg kan forsikre dere om at det ikke var fordi jeg digger meg selv så veldig. Neida, det var for å finne ut hvorfor en dame har sendt mail til meg flere ganger, når jeg overhodet ikke kjenner henne. Fant ut, takket være googlingen, at det fins flere av meg! Ellers må jeg si meg godt fornøyd med at det er min blogg som dukker opp først på listen over søkeresultat. Andre ting jeg fant ut: det er jo både vel og bra å hete Ingrid Sætre, MEN, hvor mye bedre ville det ikke være å hete Ingrid Petrine Sætre?! Kan ikke skjønne hvorfor ikke min mor og de tenkte på det da de skulle navngi meg...

Pappa har sagt at jeg kan få firkant-øyne av for mye skjermtitting.

Ha ha, nå har det bare skjedd noe utrolig morsomt. Jeg holdt på å skrive, og så plutselig ble alt jeg holdt på å skrive snudd baklengs! Merkeligste jeg har vært med på på lenge. Vel, det ordnet seg igjen på mystisk vis.

Til slutt vil jeg bare få meddele at jeg i dag har lært meg den samiske nasjonalsangen. SNAKK OM dedikert lærer. Hei så lenge!

Dinner gone bad

noreply@blogger.com (Ingrid) — Thu, 24 Sep 2009 13:49:00 +0000

Har hørt at man egentlig skal vente 3 dager med å skrive på bloggen sin om noe som man føler sterkt om. Vel, ingen regel uten unntak. For dette kan du tro var irriterende:

Utrolig irriterende. Og så jeg som var så sulten! Det som skjedde var at jeg hadde lagt spaghettien på tallerkenen, og skulle løfte den bort til den andre kjelen for å få kjøttsaus oppå, da all spaghettien plutselig bestemte seg for å skli ned på gulvet. Festlig. Muligens vil noen si at jeg holdt tallerkenen litt på skakke, men jeg innrømmer ingen skyld.

Vel, nå er andre runde med spaghetti ferdig, og jeg skal gjøre et forsøk til på å få i meg litt middagsmat...

Om jeg skal ha sjokolade til dessert? Ja, det tror jeg faktisk. Hei så lenge!

Puss puss, dusj dusj

noreply@blogger.com (Ingrid) — Sun, 20 Sep 2009 16:10:00 +0000

Hellu! Ja, det har da skjedd så mangt siden sist. For å ta det siste først: Jeg har vært på Kiabakari (Tanzania) de siste tre ukene, og kom tilbake lørdag kveld. Det var en fin og lang busstur hjem, der jeg nesten strandet på grensen, men heldigvis gikk det bra! På Kiabakari var det fint. Familien Stensland er nyinflyttet, og har Simen på 6 år som skolegutt. I tillegg er den færøyske familien Klein der også, som har to barn på skolen vår. Koselig med økning i elevtallet, he he.

Jeg hadde meg en mindre god kveld den andre uken. For, oppi tannpussglasset mitt, sammen med tannkosten, lå det en gekkobæsj (gekko = ligner på en firfisle, men er det ikke). Jeg luktet litt på tannkosten (jeg har aldri luktet på en gekkobæsj, men ble ganske sikker på at det var det det luktet av kosten), fant frem vann til å koke den i, men konkluderte med at jeg rett og slett ikke kom til å klare å gjennomføre det. Vel bor jeg i Afrika, men ett sted går grensen. Deretter fulgte et døgn uten tannhygiene, før Lars som en reddende engel kom med en ny tannkost, kjøpt i nærmeste landsby til den nette sum av halvannen krone...det sier vel seg selv at den tannkosten ikke holdt så lenge.

Så kjøpte jeg meg to nye tannkoster, for jeg tenkte at de sikkert kom til å vare like lenge som den foregående. Heldigvis var denne typen litt bedre, den er avbildet etter over 1 ukes bruk og ser jo fremdeles ut som ny! Om Jordan eller Colgate vil ta patent på den tviler jeg likevel på, skaftet på kosten bøyer seg som en piperenser ved hvert pussetak.

Bortsett fra tannpuss-snakk, så har snakkisen ellers gått mye i dusjing. Man kan vel neppe si at dusjforholdene på gjestehuset på Kiabakari er superbe, snarere tvert i mot. Men, jeg ble lovet vanntank på taket og bedre trykk i kranene, så jeg i det minste skulle slippe å sitte på huk og dusje i vanndråpene fra nederste kran i dusjen. Hurra! Om det ble slik? Neida, men jeg har tro på neste periode... I mellomtiden var jeg dusjsnylter hos Stenslands, som hadde både trykk og varmt vann, riktignok forutsatt at det var strøm. Og det var det jo, for det meste. Dessuten går det jo fint an å gå tre dager uten dusj...?

Bortsett fra puss og dusj så har jeg altså hatt det helt strålende på Kiabakari, og jeg gleder meg stort til å reise tilbake om 4 uker.

Så må jeg bare beklage at det har gått en måned siden sist blogginnlegg. Om noen skulle være interessert, så hadde jeg tenkt å ha et innlegg i mellom dette og forrige som skulle ha den fine tittelen "Sykle med sebraer". For det har jeg nemlig gjort. Helgen før jeg dro til Kiabakari var jeg i Hell's Gate nasjonalpark med Marianne og Anne-Hjørdis, der vi satte oss på sykkelsetet og passerte både sebraer og sjiraffer langs veien. Kjempeartig! Da vi hadde syklet både vel og lenge (merk: det er 5 år siden sist jeg syklet), spiste vi og gikk en liten tur nedover i et krater. Veldig stilig, og veldig kjekt, helt til vi kom opp igjen og det gikk opp for meg hva jeg hadde begitt meg ut på. Rompe, lår og skuldre var støle, og jeg måtte jo forsyne meg sykle hele veien tilbake igjen også. Marianne og Anne-Hjørdis var greie og byttet på å sykle/rusle i baktropp med en sur Ingrid (men bare sur inni meg) som ikke har tenkt seg på sykkeltur igjen med det første...

Vel, det var det for denne gang. Hei så lenge!

Sommer i Norge

noreply@blogger.com (Ingrid) — Sun, 16 Aug 2009 09:20:00 +0000

Yes, da er jeg altså tilbake i Nairobi. Ting har gått i ett siden jeg kom hjem for snart tre uker siden, derfor kommer sommerblogg-innlegget en smule sent...sånn kan det gå. Men i hvert fall, kan ikke si annet enn at jeg har hatt en super sommer. Var utrolig kjekt å være med familien igjen, og å treffe venner. Mest stas var det nok å få være tante igjen. Heia Jonas! Fire uker suste avgårde altfor fort, men det er vel sånn det er når man har det kjekt. Godt fornøyd med at jeg fikk tatt buss så mye, både korte og lange avstander. He he, merkelig hva man kan finne på å savne. Årets sommer må vel for mitt vedkommende kunne betegnes som en real hytte-sommer, for jeg fikk til intet mindre enn fire hytteturer. Nok en gang, familie og venner er GULL! Bilder sier visst mer enn mange flere ord, har jeg hørt, så da overlater jeg til dem å fortelle mer om sommeren. Hei så lenge!

Velkomstfest på Milde

Mathopen i mitt hjerte

På kjøretur østover, fint landskap i Norge også!

Velfortjent kafferast

Mmm, norske jordbær!

Åsgårdstrand

Jonas i sitt ess med diverse utkledningsartikler

Isvandring

Jonas og farmor

På tur med Elisabeth og Olav fra Seljord til Bergen

Hyttetur til Fusa med Gunnhild og Trygve

Nydelig solnedgang på Rødland

Jeg har styrt båt for første gang i mitt liv!

Dagens fangst?

Eh, nei, det var visst dette som var dagens fangst

Sist men ikke minst: Sommerværet oppsummert

Jeg er bare veldig, veldig skuffet

noreply@blogger.com (Ingrid) — Wed, 29 Jul 2009 21:02:00 +0000

Så er sommerens største skuffelse et faktum. Og jeg som hadde gledet meg sånn! For man kan jo skjønne at gleden var stor da jeg tidligere i år kunne lese i norske nettaviser at Norges favorittpizza, Grandiosa, nå var kommet i paprika-fri utgave. Men, produktet skulle kun være på prøve frem til mai. Gleden over nyheten om det vidunderligste ble da erstattet med følelsen av frykt, fordi jeg innså at jeg, som i alle år har plukket av paprikaen og som VIRKELIG fortjente å få oppleve dette vidunderligste, kanskje ville gå glipp av det hele. Jeg drølte ikke med å ringe hjem til mamma i Bergen, og be henne sikre seg minst ett eksemplar av det som for meg måtte være den beste frossen-pizzaen noensinne.

Den gang ei.

Jeg kom hjem, og var meget fornøyd da jeg kunne skimte en Grandiosa uten paprika gjemt i fryseboksen hos mor og far. Jeg spiste den ikke med en gang, men ventet og ventet på at den rette anledningen skulle by seg. En kveld var tiden endelig inne, og med frydefull spenning satte jeg pizzaen i ovnen.

Hjelpe meg så skuffet jeg ble! Smaken var ikke den samme, og jeg kan bare ikke forstå det. Jeg må låne en reklamefrase og si: "Jeg ikke er sint; jeg er bare veldig, veldig skuffet."

Da er det vel blitt et faktum: Selvplukk er best. Hei så lenge!