Bursdagsfeiring i selveste Serengeti

Jeg fylte år da jeg var på Kiabakari denne gangen. Dagen var passende nok på en lørdag, og med vekkerklokken stilt på 05.15 var jeg klar for en dag i Serengeti nasjonalpark sammen med Bárður, den færøyske voluntøren. Parken er enormt stor, så det meste av dagen gikk med til å kjøre inn til og ut av parkens sentrum, der de fleste dyrene er å finne. Fin tur! Oppdaget nokså fort at det ikke var sjakktrekk å kjøre med åpne vinduer, på grunn av de mange, mange blodtørstige tsetse-fluene. Ååååå, de var så ekle! Her er en som endte sine dager på bilruten (og delvis på kartet jeg brukte som våpen):

Etter en rast ved tursitinformasjonen leide vi en guide som ble med oss i bilen for å hjelpe oss med å se etter dyr. Det regnet og veiene var glatte, og mer enn én gang befant vi oss stående på tvers i veien på grunn av sleng på bilen. Men heldigvigvis går jo det meste godt med firehjulstrekk. Vi kjørte rundt en times tid og fikk sett blant annet flodhester og mange fine fugler, men vi så ingenting til hverken løver, geparder eller leoparder.

Vi begynte å kjøre tilbake til turistinformasjonen, da guiden hørte nyss om en leopard i et tre. Må jo bare få sagt at det er ting som har stått høyt på ønskelisten av ting jeg vil se i Afrika! Vi kjørte til stedet, der kun én bil stod fra før. I et tre ganske nærme veien lå en leopard og hvilte seg; jeg var i fyr og flamme og knipset i vei med kameraet. Da vi hadde stått der en liten stund syns jeg plutselig at jeg kunne skimte noe mer litt lenger borte i treet, ja, i grunnen kunne det nesten se ut som beinet til en leopard. Vi rygget litt bakover, og tror du ikke det lå én til leopard i samme tre? Guiden kunne nesten ikke tro det, for det er nokså sjeldent! Så da fikk jeg ikke bare se 1 leopard i et tre, men 2! Og det på selveste bursdagen min. For en dag, sier jeg bare.

Da vi kom på kvelden stod bursdagsmiddagen klar borte hos familien Klein. Beinta hadde laget nydelig and (fra hagen!), det må jeg si var imponerende!

Ingen bursdag uten gaver, selv om jeg ikke hadde forventet å få noen verdens ting der jeg satt i bushen. Men altså, det vanket både penger, gavekort på iTunes, veske, sjokolade og sjal. I ettertid kom det en veske til, og så pakke fra mamma sendt med familien Stensland. Hurra! Ellers kjøpte jeg (dvs. Lars kjøpte da han var i Nairobi) noe skikkelig kult for pengene jeg fikk, nemlig en Leatherman-kniv. Den har jeg nå alltid med meg i vesken, i fall jeg skulle få bruk for den, he he. Kjekt å ha!

Hva jeg ellers gjorde på Kiabakari denne perioden kommer i neste innlegg. Hei så lenge!