Handy(wo)man Ingrid

Klart at jeg kan! Det hadde seg sånn at vi trengte en del plater og pinner til en kunst- & håndverks-oppgave, og da den mannlige delen av lærerstaben (som består av kun én) var opptatt, var det ikke annet å gjøre enn å ta saken i egne hender. Om jeg hadde brukt elektrisk håndsag før? Neida. Men jeg tenkte at det kunne vel ikke være SÅ vanskelig. Det var det heller ikke, selv om jeg skal innrømme at andre kunne nok gjort jobben litt bedre. Etter noen runder med øving på å treffe blyantstreken, satte jeg i gang. Syns i grunnen det gikk bra, jeg! Men kan si meg enig i at jeg kanskje kan bli flinkere med selvutløseren på kameraet...ha ha.

Det ferdige resultatet.

Hei så lenge!

Herlige Haydom

Hm? Har jeg en blogg? Oi, fort gjort å glemme! Beklager min treighet... men nå er jeg på plass igjen! Siden sist har jeg da altså vært på Haydom, og kjekt var det. To korte uker, bare, men vel verdt turen. Var så heldig å få fly fra Arusha, og syns det var stas å kunne få ta bilder fra luften:

Ellers hadde jeg tre svært så kjekke elever på skolen, her ser dere Karina Neema og Olaf Amani mens de holder på å skrive på noe til skoleavisen vår; Løvebrølet:

Så fikk jeg meg selvfølgelig en omvisning på det historiske Haydom Lutheran Hospital, og knipset med kameraet til krampen tok meg. Men altså, her må jeg bare vise dere det absolutt KULESTE jeg har sett på lenge:

Helt fantastisk, rett og slett. Og jada, jeg har selvfølgelig sjekket hjemmesiden deres etterpå. Genialt konsept!

På Haydom-tomten fikk jeg nærmest et helt hus for meg selv, dvs. i hvert fall et halvt hus. Greit å kunne lage litt mat på egenhånd, selv om jeg ikke kan si at jeg satte pris på å ta verken oppvask eller klesvask for hånd. Hushjelpen min i Nairobi var dypt savnet...

Piknikk ble det også tid til, her sammen med familien Krogedal og familien Sandal-Olsen:

Jørgen og Tobias fant seg en saue-/kuflokk som de gjette litt på for å få tiden til å gå.

Hjemturen fikk jeg sammen med Turid Krogedal og de tre søte små, og etter vel blåst kjøretur fra Haydom til Nairobi (2 dager) var vi to voksne skjønt enige i at vi begge fortjente å få diplom. Et lite diplom til barna også, syns nå jeg, som oppførte seg eksemplarisk.

Neste blogginnlegg kommer snarlig, med rapport fra en våt og kald fjelltur. Jeg bør jo snart lære at jeg ikke har noe på fjellet å gjøre... Hei så lenge!

Til fots

"Free parking"

Hæ, er det mulig? Ingrid til fots? Joda, jeg har mine øyeblikk jeg også. Forrige helg var Marianne så heldig å få være barnevakt for de supre Mjølhus-barna, og på søndag fikk jeg være med på kjøtt og flesk, he he. Turen gikk til Crescent Island, som er en liten øy midt i Lake Naivasha. Det vil si, det var en øy, men nå henger den sammen med fastlandet etter tørke takket være den globale oppvarmingen. Etter en drøy times kjøring satte vi oss i båt for en bitteliten tur over til øyen. Joda, vi kunne vel strengt tatt kjørt helt frem, men hvor er moroa i det?

Utdrag fra samtalen:
Silas: Kjører båt?
Marianne: Ja, nå kjører vi båt.
Silas: Kjører båt?
Ingrid: Ja, Silas, nå kjører vi båt.
Silas: Kjører båt?
osv.
Det er jo ikke hver dag denne 2-åringen får kjøre båt!


Seline den fine, som jeg pleier å si.


...og Ruben.


...og Ingrid

Redningsvester er viktig, må du vite! For ikke å snakke om veldig moteriktig (?).

Hva som var å se til fots? Det som er litt kult, nemlig, er at man kan gå fritt rundt og kikke på dyrene, som ikke er rent få. Her var både sebraer, giraffer, gnuer, bøfler, flodhester, impala-gaseller og mange fugler som jeg ikke kan navnet på. Heldigvis ingen kjøttetende dyr, så det var helt trygt for både store og små. Etter en trivelig piknik tuslet vi rundt, og blant annet var vi så heldige å få se en nokså nyfødt giraff, bare 3 uker gammel. Gøy!

Ingen leopard i dette treet, så da var det fritt fram for andre å klatre opp!

Alt i alt en koselig tur med koselige folk! Ellers pakker jeg sekken nå til helgen, og vender nesen mot Tanzania. Først til Arusha på søndag, og så videre til Haydom mandag morgen, der jeg blir i knappe 2 uker. Buss og fly denne gangen, blir kjekt! Har ikke vært på Haydom før, så det gleder jeg meg veldig til. Hei så lenge!

Nerden

Jeg er visst i ferd med å bli en nerd. Først var det solformørkelsen på fredag, som for øvrig både skuffet og imponerte. Fikk ikke sett full formørkelse på grunn av fryktelig mange skyer, men en time senere enn forventet klarnet det og vi fikk se månen på vei bort fra plassen foran solen (= delvis solformørkelse?). Veldig stilig, ikke minst med de ultra-kule spesialbrillene som Marianne fikk kjøpt hos optiker dagen før. Usikker på om det kanskje var brillene, og ikke mitt voldsomme engasjement for saken, som resulterte i 5 små og 4 litt større elever i fyr og flamme over severdigheten. Kjekt uansett! Men altså, nerden Ingrid. Kunne jo ikke fyre opp elever uten å kunne noe om saken selv, så torsdag tilbrakte jeg litt over gjennomsnittlig mye tid på NASAs sider for å lese meg opp. Greit nok, det. MEN, det som var litt skremmende, var jo at jeg faktisk synes det var både spennende og interessant. Og, tro det eller ei, NASA har en egen side med kalender-oversikt over kommende sol- og måneformørkelse. Om noen skulle lure på det, så finner neste totale solformørkelse sted rundt omkring sørlige del av Sør-Amerika den 11.juli dette året. I tilfelle noen lurte.

Omtrent dette fikk jeg sett. Ikke mitt bilde, dessverre!

Jeg er jo en person som lurer på så mangt, og jeg pleier å si at det er jo ingen grunn til å gå rundt å lure på ting når man har noe så fint som Google tilgjengelig både på mobil og PC. Fryktelig interessant det jeg googlet i dag, altså, tillat meg å forklare: Lenge har jeg syntes at det har vært finurlig at alle slags melke- og jus-kartonger både i Norge og Kenya kommer fra samme selskap, nemlig Tetra Pak. Er jo ellers ikke så mange fellesnevnere når det gjelder Kenya/Norge og matbutikker, syns det ganske morsomt at melken jeg drikker her er pakket inn i en kartong som er lik den hjemme i Norge. Det fikk meg jo selvfølgelig til å lure på hvor stort det selskapet egentlig er. Hva jeg fant ut? Tetra Pak er sinnsykt svært! Opprinnelig fra Sverige, 141 379 millioner solgte kartonger i 2008. På oversiktskartet ser det ut til at det nesten ikke finnes et eneste land der selskapet ikke pakker inn melk. Imponerende!

Så der har vi den. Følte jeg måtte oppdatere folket der hjemme sånn at dere er forberedt på personlighetsforandringen når jeg kommer hjem om et halvt år, he he. Hei så lenge!

NB: Joda, jeg har også googlet ordet "nerd", bare for å være sikker på rett terminologi.

Sætres safari

Ja, turen gikk altså til Masai Mara, der jeg også var i påsken. Like kjekt denne gangen! Vi fikk sett så mangt, og fire av de fem store. Den femte som manglet var leoparden; vi kom litt for sent til åstedet og fikk kun med oss byttet den hadde lagt fra seg oppe i et tre. Et festlig syn! Masse løver så vi; både par, enslige hannløver, løvinner og unger. Ingen løvejakt denne gangen, men vi var godt fornøyd likevel.

Enkelte ble litt VEL ivrige da de så løve...
Jeg er spesielt godt fornøyd med bildet til høyre!

Neshorn er ikke så vanlig å få øye på i Masai Mara.
Giraff er ikke så uvanlig, men det var nå et artig bilde.


To løvinner og deres 3 uker gamle løveunger ute på tur
(ungene godt kamuflert mellom de to mødrene i det høye gresset).


Allerede kongen på haugen.


Sjakal + gepard


Frokost, anyone?
Hyenen var i hvert fall interessert i leopardens matrester.


Giraffer i kamp.

Det er nokså slitsomt å dra på safari, skal jeg si dere. Tidlig opp om morgenen, kjøring på humpete og gjørmete vei, henging ut av takluken for å speide etter ville dyr....det ble ikke mye rangling, for å si det sånn. Lodgen vi bodde på er en såkalt "tented camp", der vi sover i telt. Skjønt, bortsett fra teltduken er det ikke mye som kan minne om speiderliv. Parkett på gulvet, svære senger, tak over teltet, og støpt bad i forlengelsen av teltet. Finfint!

På safari var vi frem til nyttårsaften, og mammas bursdag og det nye året ble feiret ved bassenget her på tomten i Nairobi. Grilling for store og små, trivelig. Litt mørkt var det jo, så maten måtte selvfølgelig inntas med hodelykten på plass. Da klokken ble ti meldte dessverre regnet sin ankomst, og da vi trakk inn kom vi frem til at vi egentlig var fryktelig trøtte (stod opp kl seks den morgenen), så vi tok liksågodt kvelden. Kan ikke huske å ha sovet inn det nye året før, men det er jo noe å gjøre det også.

"Ingrid og hodelykten"

Håpet om solen ble med håpet, selv om både mor og søster drev med intervallsoling de siste dagene før de dro hjem. Ellers dro vi på handletur både her og der, og vi fikk alle kjøpt oss nye glass på glassfabrikken Kitengela. Det var forresten en artig kjøretur dit. Grunnet mye regn hadde en bro kollapset, så da kjørte vi liksågodt bare gjennom elven i stedet for over den. Flaks at jeg hadde lånt meg en Land Cruiser for anledningen. Og heldigvis stod ikke størrelsen på elven i stil med mengden nedbør som hadde falt tidligere.

Troubled bridge over water, for å snu det rundt.

Mandag morgen takket familien for seg og fløy hjem til Norges land, mens jeg var tilbake på jobb i all sin herlighet. Litt hektisk å komme i gang igjen, men det gikk seg til. Det var kjekt med jul, kjekt med ferie, og aller kjekkest med besøk. Hei så lenge!